Kobbelv kraftverk – det viktigste kraftverket i Norge

Det hele startet med planlegging av Kobbelv kraftverk allerede i 1971. Stortingets enstemmige vedtak kom 10 år etter og 5. juni 1981 ble det gitt klarsignal til Kobbelvutbyggingen. Utbyggingen ville berøre Sørfold og Hamarøy kommuner. Statkraft har stått for utbyggingen med Nordland fylkeskommune som medeier.

Seks år

Det tok seks år fra Stortingets vedtak til kraftverket ble satt i drift i 1987, og i dag driftes det godt av dyktige og dedikerte ansatte. Kobbelv kraftverk ligger om lag 700 meter inne i fjellet ved Kobbvatnet i Sørfold.

- Kobbelv kraftverk som er Norges eneste kraftverk med 3-årsmagasin er veldig fleksibelt grunnet sammenkoplingen av flere magasin gjennom overføringer satt sammen av tunneler og luker. Denne fleksibiliteten gjør at vi stolt kan si at Kobbelv kraftverk er Norges viktigste kraftverk, sier kraftverksjef i Kraftverksgruppe Glomfjord & Kobbelv, Fred-Inge Kristensen.

Han er stolt av den jobben som gjøres i Kobbelv, og han snakker varmt om anlegget og de ansatte i Sørfold som han har ansvaret for.

Igangsetting

Kraftutbygging på 70- og 80-tallet skapte betydelig debatt i samfunnet. Den nære beliggenhet til nasjonalparkene Padjelanta, Stora Sjøfallet og Sarek på svensk side og Rago på norsk side, samt at området var lite berørt av menneskelige inngrep, førte til forslag om at hele området mellom Sulitjelma i sør og Skjomen i nord skulle vernes mot vassdragsutbygging. Området ble derfor behandlet i Sperstad-utvalgets første innstilling (datert 30.12.70) om naturvern og kraftutbygging.

Utvalget mente at det ikke hadde grunnlag for å foreslå vassdragene vernet, men pekte på nødvendigheten av at området ble bedre undersøkt. Industridepartementet foreslo konsesjonsbehandling, noe som ble vedtatt av Stortinget våren 1973. Statskraftverkenes planlegging i området startet allerede i 71-72, og kunne etter vedtaket i Stortinget i 1981 settes i gang for fullt.

Spennende tider

I dag har fem ansatte sitt arbeidssted i kraftverkslokalene i Kobbelv, og mye spennende skal også skje i tiden som kommer.

- Hva det er kommer vi tilbake til ved en senere anledning, men at det vil bli stor aktivitet framover er det ingen tvil om. Vi kommer også til å trenge folk, blant annet fagarbeider elektro, sier Kristensen.

Stor produksjon

Reguleringsevnen til vannkraften er avgjørende for kraftsystemet, og for muligheten til å fase inn mer ikke-regulerbar fornybar kraft i tiden framover. Her vil vannkraftverk med magasiner bli enda viktigere i fremtiden enn hva det er i dag.

- Men hvor mye strøm/kraft produseres det faktisk i Kobbelv kraftverk?

- Snittproduksjonen de siste årene har ligget på 765,6 GWh. Et tall som kanskje ikke sier så mye for alle. Men, hvis vi sier at det kan forsyne over 50.000 husstander med strøm gjennom året, da har man et bedre bilde av det, sier Kristensen.

Sammenslått

Fra 1. oktober ble Kobbelv og Glomfjord slått sammen til en kraftverksgruppe. Kobbelv har tidligere vært en del av kraftverksgruppe Innset som har vært delt inn i tre vedlikeholdsgrupper: Finnmark, Innset og Skjomen.

Kobbelv kraftverk har frem til 1. oktober vært en del av vedlikeholdsgruppe Skjomen som har bestått av følgende kraftverk: Skjomen, Norddalen, Båtsvatn og Kobbelv.

Det er store likhetstrekk mellom Kobbelv og Svartisen kraftverk. Når Statkraft Anlegg var ferdige med konstruksjonen av Kobbelv kraftverk i 1987 ble de overført til byggingen av Svartisen kraftverk som hadde første aggregat i drift fra 1993.