Fra lysverk til teknologiselskap

For de fleste bedrifter har strøm lenge vært en fast utgift: Den kommer inn i bygget, og regningen kommer i posten. Den tiden er forbi, mener daglig leder John Håkon Eilertsen i ISE Utvikling AS.

– I dag kan en bedrift produsere egen strøm, lagre den til den trengs, og til og med få betalt for å hjelpe eller avlaste strømnettet. Det krever teknologi og kompetanse, og det er akkurat det vi leverer, sier han.

ISE Utvikling er en del av Indre Salten Energikonsernet. Selskapet er bygget for å hjelpe næringsliv, industri og offentlige bygg med å bruke energien smartere – fra idé og beregninger, via anbud og prosjektering, til ferdig anlegg i drift.

Kundene finnes i mange bransjer. Selskapet jobber med oppdrettsnæringen, industri, næringsbygg, kraftselskap og nettselskap. Det leverer også styringssystemer til offentlige bygg, blant annet skoler.

– Det som binder alt sammen er energi. Enten det er et smoltanlegg som bruker mye strøm døgnet rundt, eller en skole som skal ha godt inneklima uten å sløse, så handler det om å måle, forstå og styre, sier Eilertsen.

ÉN DØR INN – ALLE TEKNISKE FAG

Selv om batterier og programvare får mye oppmerksomhet, er mye av hverdagen i ISE Utvikling prosjektarbeid. Selskapet tar total tekniske prosjekter fra første skisse til ferdig bygg – elektro, ventilasjon, varme og kjøling, automasjon og energiløsninger.

– Kunden skal slippe å koordinere fem ulike leverandører. Vi tar ansvaret fra forprosjekt og kalkyle, via anbud og prosjektering, til anlegget er overlevert og fungerer. Én kontaktperson, ett ansvar, sier Eilertsen.

Han mener helheten er selve konkurransefortrinnet. – De tekniske fagene henger tettere sammen enn før. Ventilasjonen påvirker strømforbruket, solcellene påvirker hvordan varmepumpen bør gå, og batteriet påvirker hvor stor strømtilkobling du trenger. Når vi ser alt under ett fra dag én, blir bygget både billigere å bygge og å drive.

ISEOS: ET DASHBORD FOR BYGGETS STRØM

En av satsingene selskapet er mest stolt av, er egenutviklet. ISEOS er en skybasert plattform som samler alt om energi, inneklima og drift på ett sted. Systemet henter måler data, strømpriser, nettleie og værmeldinger, og kobler dem sammen med sensorer i bygget og utstyr som ventilasjon, varmepumper, solceller og elbil ladere.

Resultatet er et bilde av hvor strømmen går, når den er dyrest og hva som kan flyttes.– Mange bedrifter vet at strømregningen har økt, men ikke hvorfor. ISEOS viser det svart på hvitt, og kan i neste omgang styre forbruket automatisk, sier Eilertsen.

KOSTBAR RUSHTID

Den største gevinsten ligger ofte ikke i hvor mye strøm en bedrift bruker, men i når den brukes. For næringskunder er nettleien i stor grad styrt av effekt-toppene – de timene da mest strøm trekkes samtidig.

– Tenk deg en familie der alle dusjer, vasker klær og lager middag på samme tid. Det er rushtid i strømnettet, og det er den timen som avgjør regningen. Klarer du å spre aktiviteten litt, sparer du penger uten å bruke mindre, forklarer Eilertsen. Det samme prinsippet gjelder også for industri og næringsbygg.

Her går ISEOS fra å vise til å gjøre. Plattformen følger effektuttaket i sanntid og griper inn før toppen blir for høy. Ventilasjonen kan dempes noen minutter, varmtvannsberederen kan vente, elbilene kan lade litt saktere og snøsmeltingen kan ta en pause. Ingen merker det – bortsett fra på regningen.

Systemet lærer også bedriftens forbruksmønster og ser fremover. Det vet når strømmen blir billig i morgen, når solcellene vil produsere og når produksjonen pleier å starte. Ut fra dette planlegger det forbruket time for time. Trenger driften unntak, for eksempel ved en helgeproduksjon, legges det enkelt inn i en kalender. – Vi kaller det å gi bygget en hjerne. Det skal ikke lenger være vaktmesteren som må huske å skru av eller på. Systemet tar beslutningene, og menneskene får oversikten, sier han.

BATTERIET SOM TJENER PENGER

Det tydeligste eksempelet på hva som er mulig, står i Måkeveien 43 på Stokmarknes. På oppdrag fra Nordstjerna Eiendom har ISE Utvikling bygget en komplett energiløsning for lagerbygget som leies ut til Norengros.

På taket ligger 700 solcellepanel med en samlet effekt på 405 kilowatt. De er beregnet å produsere rundt 286 000 kilowattimer i året, det er omtrent like mye som 14–15 eneboliger bruker.

Ved siden av bygget står en batteri park på 2,2 megawattimer, koblet til både solcelleanlegget, ladere for tyngre kjøretøy og strømnettet.

– Tenk på batteriet som en sparegris for strøm. Når solen skinner eller strømmen er billig, fyller vi på. Når prisen er høy, eller når lastebilene skal lade, tar vi av sparegrisen, forklarer Eilertsen.

Men batteriet kan mer enn å spare penger for eieren. Det kan også selge tjenester til Statnett, som hele tiden må holde balansen i strømnettet. Når forbruk og produksjon i Norge ikke går opp, kan batteriet reagere på sekunder og levere eller ta imot strøm og få betalt for det. Det betyr at batteriet tjener penger også når det bare står og venter. Det er det som gjør regnestykket interessant for næringslivet, sier han.

Anlegget sto ferdig installert i vinter, og godkjenningen for reservemarkedet hos Statnett er under behandling. Måkeveien er ikke alene. Selskapet utvikler nå lignende batteriprosjekter for bedrifter i hele regionen, blant annet innen oppdrett og industri.

KOMPETANSE SOM BLIR I SALTEN

For Eilertsen er det viktig at denne kompetansen finnes lokalt. - Det grønne skiftet skjer ikke bare i Oslo eller Bergen. Det skjer i fjøs, merder, lagerhaller og skoler her i Nord-Norge. Da må fagfolkene også være her, sier han.

– Hva er neste steg?

– Å hjelpe enda flere bedrifter med å se energien som en ressurs, ikke bare en kostnad. Vi har teknologien og folkene. Nå handler det om å komme i gang, avslutter han.