Har slitt ut noen biler på 40 års pendling

- Jeg har aldri regnet på det, men ja jeg har slitt ut flere biler disse årene, sier Geir Roger med et smil. Når arbeidsplassen ligger 80 kilometer fra bostedet blir det fort mye kjøring. Med 80 mil i uka i nesten 40 år sier det seg selv at bilholdet koster og at kilometerne ruller av gårde.

Geir Roger Jensen begynte som mekaniker i Kobbelv 1. august 1986, og han har siden den gang også hatt titlene maskinmesterassistent, overmontør og energioperatør.

- Utdanningen som energioperatør fikk jeg tatt mens jeg var i jobb, forteller han.

Siden hans første arbeidsdag i 1986 og fram til nå har det skjedd en rivende utvikling i bransjen, og han har fått reist mye på kryss og tvers i området gjennom jobben. I perioder har han vært på kraftverk i Skjomen, Bardu og Adamselv i Finnmark, men både starten og slutten av karrieren er Kobbelv.

Selv om reiseveien har vært lang, og det har vært perioder med veldig dårlig vær har han stortrivdes med jobben og kollegene fra første dag. Noen år tilbake hadde de tilstedeværende vakt der de bodde i en driftsbolig eller vakthytte, og vi kunne ikke dra så langt unna ettersom vi måtte kunne høre alarmen hvis den gikk.

- Det ble heldigvis enklere når mobiltelefonen kom for fullt, og senere kunne vi også overvåke anlegget fra driftssentralen. Jeg har opplevd flere ganger å måtte rykke ut på kveld eller helg og kjøre 80 kilometer hver vei for å gjøre det som måtte gjøres etter alarmen hadde gått, sier han.

I dag er det fem mann som jobber i Kobbelv kraftstasjon og alle jobber dagtid. Ettersom det etter hvert ble utfordrende å rekruttere ansatte til å jobbe så langt unna hjemstedet ble det innført oppmøtested Straumen klokka 07.00, og arbeidsdagen starter da og slutter der klokka 15.00.

- Vi hadde over 30 søkere på stillingen vi hadde ute i fjor, noe som beviser at det går an å rekruttere hvis man bare legger til rette for det, sier han.

Geir Roger forteller om noen episoder der ting gikk galt, men at de heldigvis på alle disse årene har vært forskånet fra personskader.

- Det er enorme krefter i sving når man driver med luft og vann. Når man ser tilbake på noen konkrete dramatiske hendelser, så kan jeg si at vi tross alt har vært heldige. Sikkerheten tas på høyeste alvor, men som sagt, det er sterke krefter i sving og følger man ikke sikkerhetsrutinene kan det fort gå skikkelig ille, sier han.

En annen historie han forteller gjorde han selv forbannet og kraftverksjefen oppgitt:

- Det var en fin høstdag i august/september, og jeg ble oppringt en mandag, om jeg kunne komme til Norddalen kraftverk og sveise på turbinhjulet. Norddalen kraftverk ligger på fjellet i Skjomen. Jeg pakket alt utstyr som trengtes til jobben, og var klar for å kjøre dit på tirsdag morgen. Ved lunsjtider på tirsdag kom jeg til driftssenteret på Elvegård for å hente sengetøy. Jeg fikk opplyst at de andre lå på fjellet. Da jeg kom opp til dem og lurte på om det var noe ledig rom på driftshytta, da fikk jeg til svar at det var bare velge, for vi drar ned i dag. Dermed ble jeg forlatt alene på fjellet, kunne ikke arbeide alene i stasjonen, så da klokken ble halv to, dro de ned. Da ble jeg for-bannet, jeg måtte avreagere med å gå en fin tur innover dalen mot Cunojavrihytta. Onsdag ettermiddag fikk jeg besøk av to arbeidskollegaer, som kom innom for å dusje. De var på en linjejobb ved Kjårda, og bodde på lukehuset der. Ellers var jeg alene på ettermiddag og kveld, fram til fredag.

Når jeg kom hjem, rapporterte jeg til kraftverksjefen, han ble oppgitt, og tok det opp med gruppen i Skjomen, forteller han. Han startet i jobben cirka ett år før Kobbelv kraftstasjon ble offisielt åpnet, og var med på forarbeidet med sluttmontering av aggregatene og gjorde klar til gjennom slaget av hoved- magasinet fra Fossvatnet i april 1987.

- På den tiden var vi på fjellet og jobbet fra før jul og fram til sommeren, vel og merke i arbeidstiden, og vi fikk dra heim i helgene. Det var mye som skulle gjøres klart på fjellet.

På det meste, på begynnelsen av 90-tallet, var de 14 mann i sving, men teknologien og utviklingen har gjort at de behøver færre folk i dag for å drifte anlegget. Geir Roger mener han har vært svært heldig med både arbeidsgiver, arbeidsoppgaver og kolleger i alle disse årene, og han ville valgt samme retning i dag hvis han skulle startet på nytt.

- Det har vært gode år i arbeidslivet som ansatt i Statkraft, og takket være gode kolleger og spennende arbeidsoppgaver har jeg gledet meg til å dra på jobb hver eneste dag, sier den snart nybakte pensjonisten.

Det er en sprek mann som om en drøy måned går av med pensjon, men det var ikke gitt på noen som helst måte. En januardag i 2023 fikk han hjerteinfarkt på jobb, og heldigvis i åpningstiden til PCI-senteret i Bodø.

- Det var skikkelig dårlig vær og jeg husker at Riksvei 80 var stengt med Sagelva. Dermed måtte jeg hentes med helikopter. Jeg fikk æren av å være den første som ble flydd til sykehuset med den nye SAR Queen. Heldigvis gikk det bra og etter halvannen måned var jeg tilbake i full drift. Jeg må få rette en stor takk til PCI-senteret og 330-skvadronen for at de gjorde at jeg får lov å jobbe ut tiden til jeg blir pensjonist.

Geir Roger kan se tilbake på gode år i jobben, men han gleder seg også til å få styre dagene selv, for dette er en mann som ikke kommer til å kjede seg som pensjonist.

- Jeg er glad i å være i fjellet og fiske og glad i å snekre. Med to hytter, ei på Saltfjellet og ei i Sulis, blir det nok å holde på med. I tillegg har vi et hus som jeg tenker å jobbe litt på, og samtidig får jeg bedre tid til familie. Jeg ser fram til å styre dagene mine selv, sier den spreke nesten-pensjonisten.